Eugenie- en lydnovelle
( Tekst Siri Gjære, basert på minnefortelling Tone Åse)
Eg kjører
Eg holder i rattet, sitter i setet
Kjenner gassen, clutchen
Eg ser veien i striper, svart, gult, hvitt
Billysene så langt de rekker
Ungene som sover i baksetet
Hvite Busker, strå og trær dukker opp i lyktelysene
Eg kjenner skyggen over pannen
Tryggheten i setet, bilbeltet, glasset, vindudviskerne
Farten, natta
Melodien, mormor……
Mormor står på trappen og e varm
Hun har akkurat satt tulipanløk og plukker vekk
Tørre blader fra planten som hon har hengende på verandaen
Ennå e vi bare i uke 39 (40, 41 ?)
Hun snur seg og bøyer seg ned, samler støvlene og
Treskoene og børster vekk rusket foran døren
Ska du ha vafla ? Det va møkje igjen i dag !
Mormor jobber på kafeen
Konvolutter med brev, med sedler – 10-krone-sedler, 20-kroner, 50, 100
Kosa deg for dessa ! Eg har fått brev !
Med sedler! Og utropstegn!
Jaja…. Så lenge du trives !
Huset til Mormor e gigantisk
Syriner og rosebed
Klesskap og kleskott i andre etasje
Bryllup i hagen, under syrinene, tyllgardiner
Egugenie-det va det hon het sjeni- Mormor-mommor-
Ska eg dikta deg inn i et evntyr ?
Bilen har en mørk flekk på panseret
Etter kattene, de ligger der når bilen kommer hjem
De har det godt på panseret- de får bara ligga der…
Panseret kjølner og de hopper ned,
Tusler over grusen , strekker bakbeina,
Lurver seg bort til bedet til mormors rause restefat, med grøtrester og tørre horn med skinke og ost
Mormor som tar telefonen
I gangen , I lyset av ettermiddagssolen
Og morfar som prøver å gjette kem det e
Hun snakker med
Nei, e det deg du!
Ja, du måkje snakka, farr !
Ja kan skjønna det!
Ja, han e kjekke han! Jaada!
Men broren da? Ja, e ’kje det løye !
Ja, me e så forskjellige vettu !
Nei, det går bara bra me oss!
Ja, me blir gamle me og vettu ! Nei, det’ ingen så leve evig, vettu !
Vaffelhjertene som mormor har med fra kafeen e digre
Med mye smør og to skiver ost på hvert hjerte
Det e som oftest mest igjen av de med hvitost
Vi blir stappmette, og vet ikkje om vi noen gang
Kommer til å orke en eneste vaffel til i livet
Aldri, aldri, aldri
Aldri i livet, som holder oss sammen
Som skiller oss ad
Og døden, døden , døden
Og hjertene, de bankende, blødende, glødende
Som
Holder oss i gang
Holder oss oppe
Holder oss fast
Smør og ost – Dingle med beina
Begge albuene på bordet – Mormor som driver på
Legger armene i kors og lener seg mot kjøkkenbenken
Og sier jaja-
Noen kjører inn på gårdsplassen
og morfar setter seg opp i stolen…
Eugenie- short story of sound, English translation
Text: Siri Gjære, based on Tone Åse’s memories.
I am driving
Holding the steering wheel, sitting in the seat
I can feel the gas pedal, the clutch
I see the road in stripes; black, yellow, white
The headlights, as far as they light up the road
The kids, asleep in the back seat
White shrubs, grasses and trees appear in the lights
I feel the shadow on my forehead
The security in the seat, the seatbelt, the glass, the wipers
The speed, the night
The melody, grandma …-the grandma-melody…
Grandma’s on the doorstep, she looks warm
She has just been planting tulip bulbs, and she’s removing some
dry leaves from the flower hanging on the porch
We’re still only in week number 39 (40, 41?)
She turns around and bends down, collect the boots and
clogs and brushes away the debris in front of the door
“Want some waffles? Lots of leftovers today!
Grandma works at the cafe
Envelopes with letters, with notes – 10-crown-notes*, 20-crown, 50, 100 …
“Use these to have some fun! “
I have received a letter!
With notes!
And exclamation points!
“Jaja !” (Oh well !!) …
“Så lenge du trives !” (“As long as you feel good!” )
My grandmothers house is giantic
Lilacs and rosebeds
Wardrobe and closet on the second floor
Wedding in the garden under the lilacs, tulle curtains
Eugenie -that was her name… Sjeni, (nickname)
Mormor (Grandma) …Mommor (Granny)
“Would you like me to make you a part of a fairytale?” (or “write you into a fairytale”?)
The car has a dark spot on the hood
From the cats, they lie there when the car comes home
It’s warm and comfortable on the hood,
-“ It’s ok, just let them stay there”…
The hood cools, and they jump down,
chugging across the gravel, stretching their back legs,
moving over to Grandma’s generous food dish, with remaining pudding and dry croissants with ham and cheese, pancakes and meatballs…
And granny, who answers the phone
In the hallway, in the light of the afternoon sun
And my grandfather, trying to guess who she is talking with…
(Telephone call- typical dialect expressions: )
– “Well if it isn’t you!”
– “No kidding!”
-“Yeah be sure!”
-“Yes, he’s very nice he is! “
-“ Oh yeah!”
– “And how’s the brother doing?”
– “Yeah isn’t it just!”
– “Yeah, we people are different, you know…”
– “No, everything’s fine here with us!”
– “Oh well … “
-“As long as you feel good!”
-“Yeah, we’re getting old too, you know!”
– “You know, nobody lives forever!”
The waffle hearts that Grandma brings home from the cafe are huge, with a lot of butter and two slices of cheese on each heart
Usually there is most left of the ones with white cheese
We are really, really full, and don’t know if we ever
will bear to eat one more single waffle in our lives
Never, never, never
Never in this life, this life that keeps us together
As do us part
And death, death, death
And the heart, the throbbing, bleeding, burning
Which
Keeps us going
Holds us
Keeps us connected
Butter and cheese – dingle with legs
Both elbows on the table -grandmother who keeps it going
Arms folded, leaning against the kitchen counter
saying “oh well” (Jaja)
Someone is driving into the courtyard
and grandfather sits up in his chair …
Oh well.
*10-crown and 20 crown notes disappeared as I grew up….